Vondt i korsryggen

Så vanlig er vondt i korsryggen

Vondt i korsryggen er den plagen i verden som gir flest år med nedsatt funksjon. I 2020 hadde rundt 619 millioner mennesker korsryggsmerter, og tallet ventes å stige til over 840 millioner innen 2050 (GBD-studien, Lancet Rheumatology 2023). Folkehelseinstituttet skriver at omtrent én av fire har vondt i korsryggen i løpet av en måned (FHI).

Med andre ord: Det kan skje alle. Unge og gamle, de som trener mye og de som sitter mye. Har du vondt i ryggen, betyr det ikke at du har gjort noe galt.

Hvorfor får man vondt i korsryggen?

Ofte er det flere ting som virker sammen. Dette er noe av det jeg ser oftest hos pasientene mine:

• Feil madrass eller sovestilling. En madrass som er for myk eller for hard, eller å sove på magen, kan gi en stiv og vond rygg om morgenen.
• Trening. For mye for fort, tunge løft med dårlig teknikk, eller at du starter opp igjen etter en lang pause.
• Mye sitting og lite bevegelse. Ryggen liker variasjon, og blir stiv av å stå i samme stilling hele dagen.
• Løft og vridninger, for eksempel når du bærer handleposer, måker snø eller løfter et barn.
• Stress og lite søvn. Når kroppen er i alarmberedskap over tid, blir musklene spente, og smertene kjennes sterkere.
• Etter fødsel. Bekkenet og magemusklene trenger tid på å komme seg, samtidig som du løfter, bærer og ammer hele dagen. Les mer om hjelp etter fødsel.

Noen ganger finner vi ingen tydelig årsak. Ryggen kan bli vond helt uten forvarsel, også når du har gjort alt «riktig».

Kanskje er det bekkenet?

Mange som kommer til meg med vondt i korsryggen, har egentlig vondt fra bekkenleddene, leddene mellom korsbeinet og hoftebeina. Smerten sitter da gjerne litt lavere og mer ut til siden, på den ene siden av ryggen eller i setet. Den kan bli verre når du går i trapper, snur deg i senga eller står lenge på ett ben. Det er viktig å finne ut av, for bekkenet behandles annerledes enn ryggen. Les mer om bekkenplager.

Akutt kink eller langvarige smerter

En akutt låsning, ofte kalt kink eller hekseskudd, kommer gjerne etter et løft eller en vridning. Det kan gjøre så vondt at du knapt kommer deg ut av senga, men det er sjelden farlig. De fleste blir mye bedre i løpet av noen dager til uker, og behandling kan hjelpe deg raskere i gang igjen.

Langvarige ryggsmerter er mer sammensatt. Da ser vi på bevegelse, styrke, søvn, stress og hverdagen din, og lager en plan som du klarer å følge.

Smerter ned i benet: er det alltid en nerve?

Nei. Mange tror at smerter ned i benet betyr at en nerve er i klem, men det er langt fra alltid tilfellet. Smerten kan komme fra flere steder:

• En irritert nerve, for eksempel ved en prolaps. Det er dette som kalles isjias. Typisk kjennes det som en skarp, elektrisk eller brennende smerte nedover benet, noen ganger med nummenhet eller prikking.
• Muskler med aktive triggerpunkter. Stramme muskelknuter i setet og ryggen kan sende smerte ned i låret og leggen, selv om nerven er helt fin. Dette kalles referert smerte, og kan ofte behandles godt med triggerpunktbehandling.
• Ledd, som bekkenleddene og de små leddene i korsryggen. Også de kan gi smerte som stråler ned i benet.

Hva det er hos deg, finner vi ut av på undersøkelsen. Jeg tester nervene, kraften, følelsen og refleksene dine, i tillegg til leddene og musklene. Viser det seg at du trenger MR eller en vurdering hos spesialist, henviser jeg deg. Jeg har tatt prolapsforløpet i regi av Norsk Kiropraktorforening.

Hva anbefaler retningslinjene?

Muskel- og skjelettplager står for omtrent 15 prosent av alle konsultasjoner hos fastlege og legevakt, og er den største årsaken til sykefravær i Norge (FHI). Internasjonale retningslinjer, blant annet fra britiske NICE, anbefaler å holde seg i aktivitet og trene, og at manuell behandling som manipulasjon, mobilisering og massasje kan brukes sammen med trening. Bildeundersøkelser er sjelden nødvendig ved vanlige ryggsmerter. Derfor får du både behandling og øvelser hos meg, og henvisning til MR bare når undersøkelsen tilsier det.

Slik behandler jeg korsryggen

Behandlingen tilpasser jeg det jeg finner, og det du er komfortabel med. Ofte bruker jeg en kombinasjon av:

• leddbehandling og mobilisering av rygg og bekken
• muskelbehandling, triggerpunkter og nålebehandling
• øvelser som gjør deg sterkere og mer bevegelig
• råd om søvn, sitting, løft og trening

Du får også en vurdering av hva du kan forvente, og hvor mange timer det kan bli behov for. Les også om stiv korsrygg av stillesitting.

Dette kan du gjøre selv

• Hold deg i bevegelse, også når det gjør vondt. Korte gåturer er bedre enn å ligge i senga.
• Varier stillingen ofte når du sitter, og reis deg minst én gang i halvtimen.
• Varme på korsryggen kan dempe muskelspasmer de første dagene.
• Sov på siden med en pute mellom knærne, eller på ryggen med en pute under knærne.
• Er madrassen mange år gammel, eller våkner du stivere enn du la deg, kan det være lurt å teste en annen.
• Ikke vær redd for å bøye deg. Ryggen er sterk, og de fleste ryggsmerter er ufarlige.